Artikkelside

Bokmålsordboka

ste 2, stede 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stestersteddehar steddste!
å stedestedersted!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stedd + substantivstedd + substantivden/det stedde + substantivstedde + substantivsteende
stedende

Opphav

norrønt steðja ‘få til å stå’, formen påvirket av lavtysk; samme opprinnelse som stede (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ste seg som gårdsgutt